1. Jeg har gitt fra meg BankID-koder. Hva gjør jeg nå?
Ring banken din og be om å få BankID sperret. Bruk nummeret på bankens egen nettside eller på baksiden av kortet, aldri et nummer du har fått av den som kontaktet deg. Ifølge bankid.no er det banken som har kundeservice for BankID, og Nordea har for eksempel en døgnåpen sperretelefon på 232 06001. Deretter:
- Be banken stoppe overføringene. Politiet skriver at du skal ringe banken umiddelbart og forsøke å stanse overføringen. Jo raskere banken får beskjed, jo større er sjansen for at noe kan stoppes.
- Sperr kortene i mobilbanken hvis du også har oppgitt kortnummer.
- Bestrid transaksjonene skriftlig. Skriv til banken at du ikke har godkjent betalingene, og be om at beløpet tilbakeføres. Loven krever at du varsler uten ugrunnet opphold.
- Anmeld saken på politiet.no under «Anmelde svindel og ID-tyveri». Er du usikker på hva du skal gjøre, kan du ringe politiet på 02800 for råd.
- Vurder kredittsperre. Bankid.no anbefaler frivillig kredittsperre hos kredittopplysningsselskapene, som gjør det vanskeligere å ta opp lån i ditt navn. NorSIS har en oversikt over hvilke selskaper du må kontakte.
- Bytt passord på BankID og e-post når banken har åpnet BankID igjen, og slå på totrinnsbekreftelse der du kan.
- Pass deg for neste oppringning. Nordea advarer om at mange blir kontaktet på nytt av folk som utgir seg for å være banken, politiet, en advokat eller et firma som skal hente pengene tilbake. Betal aldri noen som tilbyr slik hjelp.
Etter en sperring kan det ta litt tid før BankID åpnes igjen. Nordea skriver at banken kan måtte gjøre flere undersøkelser først, og at du får beskjed når BankID er åpnet.
2. Hvordan foregår BankID-svindel?
Telefon fra «banken», «politiet» eller «Kripos»
En sak fra Finansklagenemnda (FinKN 2024-309) viser hvordan det kan foregå. En eldre kvinne ble ringt opp av en mann som sa han var fra Kripos. Han fortalte at BankID-en hennes var stjålet, og at hun måtte flytte pengene til en «trygg» konto. I løpet av to og en halv time overførte hun til sammen 400 000 kroner, bekreftet med sin egen BankID. Først etter en samtale med datteren forsto hun at det var svindel. Svindel.no, Finans Norges kampanje, advarer om at slike samtaler oppleves svært ekte, og at nummeret på skjermen kan være forfalsket. Rådet er å legge på og ringe tilbake selv på et nummer du finner på bankens nettside.
SMS om at BankID må oppdateres eller er sperret
I FinKN 2023-717 fikk en kvinne en SMS fra et polsk nummer om at BankID-appen måtte oppgraderes og var midlertidig blokkert. Lenken førte til en falsk side der hun la inn kortopplysninger og BankID-informasjon, og kontoen ble belastet kort tid etter. BankID skriver rett ut at de aldri sender SMS med lenker, og at verken BankID eller banken ber om koder og passord på e-post eller telefon. Flere varianter av falske meldinger finner du i svindel-SMS.
Innloggingsvarsel du ikke har bedt om
Dukker det opp en forespørsel i BankID-appen som du ikke har startet selv, skal du avvise den med «Nei, det er ikke meg», ifølge bankid.no. Det gjelder også om noen på telefonen ber deg godkjenne «for å stoppe svindelen». Den samme fremgangsmåten brukes på falske FINN-sider, se svindel på FINN.
3. Hvordan sjekker jeg om noen har brukt BankID-en min?
Fra november 2026 kan du se hvor og når BankID-en din er brukt. I appen trykker du på profilikonet øverst til høyre og velger «Aktivitet» (du må ha appsperre med PIN eller biometri). På nett finner du «Min aktivitet» nederst på bankid.no. Oversikten viser innlogginger og bekreftede betalinger. Signeringer skal ifølge BankID komme med senere, så et lån som er signert med BankID-en din vil foreløpig ikke nødvendigvis vises der. Ser du noe du ikke kjenner igjen, kontakter du banken med en gang.
Er du redd for at noen har tatt opp forbrukslån eller kredittkort i ditt navn, kan du logge inn hos Gjeldsregisteret og se usikret gjeld som er registrert på deg. Boliglån og annen gjeld med pant vises ikke der.
4. Får jeg pengene tilbake?
Det kommer an på hva som skjedde. Finansavtaleloven skiller mellom betalinger du har godkjent og betalinger du ikke har godkjent, og det er dette skillet som avgjør nesten alle svindelsaker.
Svindleren brukte kodene mine. Hvem tar tapet?
Har svindleren logget inn og betalt med BankID-informasjon du ga fra deg, har du ikke godkjent betalingen. Da er banken ansvarlig for tapet etter § 4-30. Du kan måtte betale en egenandel på inntil 450 kroner. Var du grovt uaktsom, kan egenandelen bli inntil 12 000 kroner. Hele tapet bærer du bare hvis du med forsett brøt pliktene dine og måtte forstå at det var nærliggende fare for misbruk.
Høyesterett avgjorde i 2022 en sak om såkalt «Olga-svindel», der en svindler utga seg for å ringe fra banken. Kunden ble ansett som grovt uaktsom og måtte betale egenandelen på 12 000 kroner, mens banken tok resten. For å bli ansvarlig for hele tapet måtte kunden også ha vært klar over at pliktene ble brutt. Finansklagenemnda skriver at kravet til skyld er skjerpet ytterligere i dagens lov, og at fullt ansvar etter slik manipulering bare unntaksvis vil være aktuelt. At du har gitt fra deg koder på telefon, kan likevel være nok til at banken krever egenandel.
Jeg godkjente betalingen selv. Får jeg pengene tilbake?
Har du selv tastet inn beløp og kontonummer og bekreftet med BankID, regnes betalingen i utgangspunktet som godkjent. Finansklagenemnda skriver at den som blir lurt til å betale mot et løfte om gevinst eller en vare, som hovedregel må bære tapet selv. Det samme har nemnda lagt til grunn ved kjærlighetssvindel, der du vet at du sender egne penger til en annen.
I saken med den falske Kripos-mannen kom flertallet i nemnda likevel til at kvinnen ikke hadde gitt gyldig samtykke. Hun trodde hun reddet pengene sine til en konto i eget navn, og forsto ikke at hun betalte til noen andre. Banken ble ansvarlig for hele tapet, uten egenandel. To av fem medlemmer var uenige, og nemndas avgjørelser er bare rådgivende. Ble du lurt til å flytte penger til en «trygg konto», er det likevel god grunn til å bestride betalingen og klage hvis banken sier nei.
Noen har tatt opp lån med BankID-en min. Må jeg betale?
Misbruk av elektronisk signatur har egne regler i § 3-20, med de samme grensene: inntil 450 kroner, inntil 12 000 kroner ved grov uaktsomhet, og fullt ansvar bare ved forsett. I juni 2026 dømte Høyesterett en mann til å dekke bankens tap etter at han i flere år hadde latt en tidligere samboer bruke BankID-en hans. Lånene var tatt opp i 2018, før dagens lov trådte i kraft 1. januar 2023. Finansklagenemnda påpeker at terskelen for fullt ansvar er høyere i dag. Poenget står likevel: lån aldri bort BankID. Trenger noen hjelp med økonomien din, kan du gi en fullmakt som ikke omfatter lån.
5. Må banken betale tilbake mens saken pågår?
Ja, som hovedregel. Når du bestrider at du har ansvar for en betaling du ikke har godkjent, skal banken tilbakeføre beløpet straks, og senest innen utgangen av virkedagen etter. Banken kan bare la være hvis den har rimelig grunn til å mistenke at du selv har opptrådt svikaktig, og den må da bringe saken inn for nemnd eller domstol innen fire uker. Finansklagenemnda har slått fast at plikten gjelder selv om banken er uenig med deg, og at du ikke trenger å vise til lovparagrafen når du klager. I SMS-saken fra 2023 førte banken tilbake hele beløpet bortsett fra 450 kroner mens saken ble behandlet.
Fristen for å si fra er kort i praksis: du skal varsle uten ugrunnet opphold etter at du oppdaget det, og senest 13 måneder etter at kontoen ble belastet.
6. Banken sier nei. Hvordan klager jeg til Finansklagenemnda?
- Få avslaget skriftlig. Finansklagenemnda behandler bare saker der banken allerede har sagt sitt, så du må klage til banken først.
- Samle dokumentasjon: bankens avgjørelse, e-poster og brev, skjermbilder av SMS-er, telefonnumre, tidspunkter og kopi av anmeldelsen.
- Send klagen via skjemaet på finkn.no eller i posten. Nemnda tar ikke imot klager på e-post.
- Skriv selv. Nemnda fraråder å bruke KI-verktøy til klagen, fordi de kan finne på detaljer og kilder som svekker saken.
Saksbehandlingen tar tid: Finansklagenemnda skriver at den for tiden er lang, og at den ikke kan si hvor lang. Nemndas avgjørelser er rådgivende, og saken kan også bringes inn for domstolene.
7. Trenger jeg å anmelde for å få pengene tilbake?
Reglene om tilbakeføring i finansavtaleloven nevner ikke anmeldelse, men det er lurt å anmelde likevel. NorSIS påpeker at du trenger bekreftelsen på anmeldelsen som dokumentasjon overfor banker og långivere, særlig hvis noen har tatt opp kreditt i ditt navn. Banker som Nordea ber også alle som er svindlet om å anmelde.
8. Slik beskytter du BankID-en
- Ingen skal ha kodene dine. Banken og politiet ber aldri om BankID-passord, koder eller annen innloggingsinformasjon på telefon, skriver Finans Norge. BankID-avtalen sier at du ikke skal gi dem til noen, heller ikke banken eller politiet.
- Logg aldri inn via lenke i SMS. Gå til nettsiden eller appen selv.
- Legg på og ring tilbake når noen sier det haster. Svindel.no minner om at du kan vente til neste dag.
- Godkjenn aldri noe i BankID-appen som du ikke selv har startet.
- Bruk et passord du ikke bruker andre steder. Bankid.no anbefaler en setning du husker. Mellomrom teller som spesialtegn.
- Se over Min aktivitet av og til, og vurder kredittsperre hvis du vil ha ekstra trygghet.
9. Kan et sikkerhetsprogram stoppe BankID-svindel?
Bare delvis, og det er viktig å si det rett ut. Ingen app kan hindre deg i å godkjenne en betaling eller lese opp en kode mens svindleren er på telefonen. Men mange forsøk går via en lenke til en falsk innloggingsside, og der kan et program stoppe deg. F-Secure Total blokkerer kjente phishing-sider og filtrerer svindel-SMS på Android og iPhone. Hvordan det står seg mot andre programmer, ser du i beste antivirus 2026.
10. Vanlige spørsmål
Hvordan sperrer jeg BankID?
Du sperrer BankID gjennom banken din. Ring nummeret på bankens nettside eller på kortet. Nordea har for eksempel døgnåpen sperretelefon på 232 06001.
Får jeg pengene tilbake hvis jeg selv godkjente betalingen med BankID?
Utgangspunktet er nei, fordi betalingen regnes som godkjent. Unntaket kan være når du ble lurt til å tro at du flyttet pengene til en trygg konto i eget navn. I en slik sak fra 2024 fikk kunden medhold i Finansklagenemnda, men nemnda var delt.
Hvor mye må jeg betale selv hvis noen brukte BankID-koden min?
Inntil 450 kroner som hovedregel, og inntil 12 000 kroner hvis du var grovt uaktsom, for eksempel ved å gi koder til en som ringte. Hele tapet bare ved forsett, noe som etter dagens lov sjelden er aktuelt.
Hvordan ser jeg hvor BankID-en min er brukt?
I BankID-appen under profilikonet og «Aktivitet», eller via «Min aktivitet» nederst på bankid.no. Innlogginger og betalinger vises, signeringer kommer senere.
Ringer politiet eller banken og ber om BankID-koder?
Nei. Banken og politiet ber aldri om BankID-passord eller koder på telefon. Legg på og ring tilbake på et nummer du finner selv.
Kan banken nekte å dekke tapet?
Ja, banken kan mene at du har godkjent betalingen eller var grovt uaktsom. Be om avslaget skriftlig og klag til Finansklagenemnda. Er betalingen ikke godkjent av deg, skal banken som hovedregel tilbakeføre beløpet mens saken behandles.
Noen har tatt opp lån med BankID-en min. Hva gjør jeg?
Sperr BankID, kontakt långiveren og banken, anmeld saken og sett kredittsperre. Sjekk Gjeldsregisteret for annen usikret gjeld i ditt navn.
Gjelder det en betaling i Vipps, les også Vipps-svindel. Kilder: finansavtaleloven (Lovdata), FinKN 2024-309, FinKN 2023-717, Finansklagenemnda om Olga-dommen, Finansklagenemnda om HR-2026-1359-A, Finansklagenemndas klageguide, Finansklagenemndas årsmelding 2025, BankID: råd om sikkerhet, BankID: Min aktivitet, svindel.no (Finans Norge), Nordea: utsatt for svindel, politiet.no, Nkom, NorSIS: utsatt for ID-tyveri og Gjeldsregisteret. Alle lest 9. november 2026.
Vår anbefaling
Svindelbeskyttelse
F-Secure Total
- Blokkerer kjente phishing-sider og falske nettbutikker
- Filtrerer svindel-SMS på Android og iPhone
- Varsler hvis e-post og passord lekker
- 30 dagers pengene-tilbake-garanti