Vipps-svindel: slik gjenkjenner du den og dette gjør du

Vipps, politiet og banken din vil aldri be deg sende penger til en privatperson eller en «trygg konto». Det står på Vipps' egen sikkerhetsside, og det er den viktigste setningen på denne siden. Svindlerne ringer, sender SMS og e-post eller kaprer kontoen til en venn. Her er de vanligste variantene slik Vipps, politiet og Nkom beskriver dem, hva du gjør i løpet av den første timen hvis du allerede har betalt, og hva et sikkerhetsprogram kan og ikke kan hjelpe med.

Publisert 29. september 2026Lesetid 8 minOppdatert 29. september 2026

1. Fire vanlige varianter

1. Telefonen: «noen prøver å ta opp lån i ditt navn»

Vipps beskriver det slik: svindlerne utgir seg for å være fra politiet, banken eller Vipps, og hevder at noen prøver å ta opp lån i ditt navn. Løsningen de foreslår, er at du flytter pengene til en «trygg» konto. Den kontoen tilhører svindleren. Vipps advarer også om at nummeret som vises på skjermen, kan se ekte ut. Politiet skriver at kriminelle også utgir seg for å være Kripos, Interpol, Europol og politidirektøren, og Økokrim har advart om at Økokrims egne telefonnumre er blitt misbrukt.

Slik avslutter du samtalen

Legg på. Ring deretter banken, Vipps eller politiet selv, på nummeret du finner på deres egne nettsider eller på baksiden av kortet. Ekte bank- og politifolk tåler at du ringer tilbake.

2. SMS: «kontoen din er sperret»

SMS-en sier at kontoen er sperret eller truet, og ber deg trykke på en lenke for å «sikre» den. Lenken går til en falsk side som ber om personopplysninger, kortnummer eller BankID. Vipps skriver at de ikke ber deg oppdatere betalingsinformasjon via lenker i SMS eller e-post, og rådet er enkelt: er du usikker, ikke trykk på lenken.

3. E-post: «stopp betalingen»

Phishing-e-post ber deg bekrefte opplysninger eller trykke på en lenke for å stoppe en betaling du ikke kjenner igjen. Målet er det samme som i SMS-en: få deg inn på en falsk side. Vipps ber aldri om PIN-kode, kort- eller kontoinformasjon, passord eller andre sensitive opplysninger.

4. Sosiale medier: vennen som trenger penger nå

En venn eller et familiemedlem skriver på Messenger, Snapchat eller Instagram at det haster og ber deg vippse et beløp. Kontoen er kapret, og det er ikke vennen som skriver. Ring personen på et nummer du har fra før, før du sender noe.

2. Hvor stort er problemet?

Nkom skriver at én av fire i Norge har blitt utsatt for svindel. Vipps har bygget en egen maskinlæringsmodell, «Olga», som vurderer vennebetalinger i sanntid. Ifølge Vipps ble brukerne svindlet for 6,4 millioner kroner via vennebetalinger i april 2024, måneden modellen ble tatt i bruk. I april 2025 var tallet 400 000 kroner. Vipps oppgir at modellen har sjekket over 620 millioner vennebetalinger og stoppet over 16 500 svindelforsøk. Det viser at svindlerne fortsatt prøver, og at de flytter seg til telefon og falske nettsider, der du selv godkjenner betalingen.

3. Har du allerede betalt? Gjør dette nå

  1. Ring banken din med en gang. Politiet ber deg kontakte banken umiddelbart. Jo raskere banken får beskjed, jo større er sjansen for å stoppe eller spore overføringen.
  2. Sperr BankID og kort hvis du har gitt fra deg koder, passord eller kortnummer. Nkom nevner dette som første tiltak.
  3. Anmeld til politiet. Bruk skjemaet «Anmelde svindel og ID-tyveri» på politiet.no, eller ring 02800. Ved fare for liv og helse: 112.
  4. Si fra til Vipps. Kontakt Vipps' kundeservice, og videresend falske SMS-er og e-poster til phishing@vipps.no.
  5. Ta vare på alt: skjermbilder av meldinger, telefonnumre, kontonumre, tidspunkter og kvitteringer. Politiet ber deg dokumentere hendelsen.
  6. Rydd opp etterpå: bytt passord, slå på totrinnsbekreftelse og hold ekstra øye med kontoen de neste ukene, slik Nkom anbefaler. Nettvett.no og slettmeg.no har mer hjelp.

Om du får pengene tilbake, avhenger av saken. Har du selv godkjent betalingen, vurderer banken saken annerledes enn om noen har brukt kortet ditt uten lov. Vi kan ikke love noe utfall. Det vi kan si, er at det å vente aldri hjelper.

4. Stopp, tenk, sjekk

Nkom oppsummerer rådene i tre ord: stopp, tenk, sjekk. Varseltegnene er de samme i alle variantene: det haster, noen ber om sensitive opplysninger eller penger, lenken ser nesten riktig ut, eller tilbudet er for godt til å være sant. Nkom advarer også om at svindlere har blitt flinke til å kopiere ekte avsendernavn, nettsider og telefonnumre.

5. Hva et sikkerhetsprogram kan hjelpe med

Vær ærlig med deg selv om hva teknikken kan gjøre. Ingen app kan hindre deg i å flytte penger mens en falsk politimann er på telefonen. Men de fleste variantene går via en lenke til en falsk side, og der kan et program stoppe deg. F-Secure Total blokkerer kjente phishing-sider og falske nettbutikker i nettleseren og filtrerer svindel-SMS på både Android og iPhone. Pakken koster 899 kr i året for tre enheter. Sammenligningen med de andre programmene står i beste antivirus 2026.

Ringer Vipps eller banken og ber meg flytte penger?

Nei. Vipps skriver at verken Vipps, politiet eller banken vil be deg sende penger til en privatperson eller en «trygg konto».

Jeg fikk SMS fra «Vipps» om at kontoen er sperret. Hva gjør jeg?

Ikke trykk på lenken. Åpne Vipps-appen selv og sjekk. Videresend meldingen til phishing@vipps.no og slett den.

Kan jeg få pengene tilbake etter Vipps-svindel?

Det avhenger av saken, og særlig av om du selv godkjente betalingen. Ring banken med en gang og anmeld til politiet. Jo raskere du melder fra, jo bedre.

Hvor anmelder jeg svindel?

På politiet.no under «Anmelde svindel og ID-tyveri», eller på telefon 02800. Ta vare på meldinger, numre og kvitteringer.

Kan nummeret på skjermen være falskt?

Ja. Vipps og Nkom advarer om at svindlere kan få et anrop til å se ut som det kommer fra et ekte nummer. Legg på og ring tilbake selv.

Vår anbefaling

Svindelbeskyttelse

F-Secure Total
9,6
/ 10
Karakter

F-Secure Total

  • Blokkerer kjente phishing-sider og falske nettbutikker
  • Filtrerer svindel-SMS på Android og iPhone
  • Varsler hvis e-post og passord lekker
  • 30 dagers pengene tilbake-garanti
Fra
899 kr/ år · 3 enheter
58 kr / mnd · 1 års abonnement
Se tilbud hos F-SecureAnnonselenke
30 dagers pengene tilbake-garanti

Relatert innhold